Muffins på Valentines dag

I kveld har min kjære Trude lagd supergode sjokolademuffins til sin "mann", dvs meg:) Og gjett om jeg er glad for denne klare kjærlighetserklæringen! Hihi, litt ekstra moro må man nesten unne seg når man sitter inne hele dagen. I dag hadde vi nemlig streng beskjed om å holde oss hjemme på grunn av det som etter hvert bare går under betegnelsen "situasjonen", og det kan jo fort bli litt kjedelig i lengden. Hele denne uken har vi hatt instruks om å ikke forlate nabolaget fra ettermiddagstid og utover, men i dag har man vært ekstra forsiktig. Det er tre år siden statsminister Rafik Hariri ble drept, og hundretusener av libanesere deltok i en protestmarkering i Beirut i dag. I frykt for opptøyer bestemte regjeringen at i dag skulle være offentlig fridag, og alle skoler og offentlige kontorer var stengt, i tillegg til mange private forretninger. Vi var nok ikke de eneste som holdt oss hjemme, selv om mange tok til gatene for å delta i markeringen. Jeg våknet til skyting utenfor, men forhåpentligvis var dette ikke noe annen enn en av måtene libaneserne feirer en vellykket tale eller lignende på. Inch Allah.. Uansett, jeg vil ønske alle dere hjemme en hyggelig og kjærlighetsfylt kveld! Stor klem fra Beirut:)

Tur til sør og besøk av Olio

I går kom jeg meg endelig ned til Sør-Libanon, for aller første gang. Tidlig i går morges satte vi oss inn i firehjulstrekkeren til Anne-Kathrine, som leder IFRC-delegasjonen i landet. (IFRC er paraplyorganisasjonen til alle Røde Kors og Røde Halvmåne nasjonalforeninger.) Det var godt vi hadde en solid bil, for deler av veien minte mye om dårlige norske landeveier med sine store hull og tilfeldige oversvømmelser. Vi kjørte den vakre kystruten ned til Tyr, med sjøen og strandkanten på høyre side og frodige åskammer med de typiske arabiske murhusene på den venstre. I Tyr hadde vi akkurat tid til å stoppe for et glass juice og ferske bakervarer. På libanesisk gjestfritt vis fikk jeg også noen ekstra søtsaker med i hånden som takk for besøket. Vi kjørte videre gjennom det vakre libanesiske landskapet, og hadde neste stopp på en barneskole hvor vi overvar en teaterforestilling det å ta vare på naturen og miljøet, fremført av Røde Kors Ungdom. Vi besøkte også en Røde Kors-klinikk som yter medisinske og sosiale tjenester. Både skolen og klinikken var delvis gjenoppbygd etter bombene som falt ned over Sør-Libanon i 2006. Vi tok oss tid til å stoppe for et kort, men hyggelig privatbesøk, og her fikk vi servert helt ferske mandler fra trærne i hagen og te i bitte små glass. På vei hjem ble vi overrasket av en plutselig regn- og haglskur som dugget til vinduene og fylte veibanen med vann. Igjen var jeg takknemlig for bilvalget tidligere på dagen. Vel hjemme i Beirut kjente jeg tydelig at det hadde vært en lang dag, og vi hadde da også vært ute på oppdrag i vel 10 timer. Likevel hadde jeg energi nok til å overtale Anne-Kathrine til å la oss være barnevakt for sin lille Jack Russel-valp samme kveld, og vips så hadde vi en skjønn og meget energisk liten krabat snusende rundt i leiligheten. Det var en ny opplevelse å gå tur med hund midt i en by som Beirut, og det er for øvrig ikke et vanlig syn i gatene her heller. Men, vi klarte oss helt fint alle tre, og tilbake i leiligheten falt lille Olio fornøyd til ro på teppet sitt, etter mange runder med hopping opp i sofaen og tilsvarende løfting ned igjen. Det er i alle fall mye glede i en valp, og jeg håper vi får besøk av Olio flere ganger:)

Nå smeller det utenfor kjøkkenvinduet. Fra våpen eller fyrverkeri. Jeg har ikke helt lært meg å skille mellom lydene enda, kanskje er det fra begge deler. Jeg har tenkt meg av gårde på en Røde Kors fest her i Beirut i kveld. En ny libanesisk rapper skal opptre, og jeg tror det kan bli gøy. For sikkerhets skyld skal jeg vente til det roer seg litt utenfor. Trude stakkars ligger til sengs med feber, så jeg får prøve å finne frem på egen hånd. Med min retningssans, hehe.. I går var det jeg som svimlet rundt på jobb, og som bare måtte holde sengen fra jeg kom inn døren hjemme. Heldigvis virker trikset med masse c-vitaminer og søvn også her nede, så forhåpentligvis er min kjære kone bedre i morgen. I dag har jeg vært i ekstatisk godt humør – jeg fikk nemlig bekreftelse på at min elskede Kajsa Liisa kommer på besøk i begynnelsen av mars!! Og en uke senere kommer min kjære Leila også!! Til tross for bomber og advarsler fra UD så har de altså valgt å ta turen ned hit til meg. Trallalalala… Åå, som jeg gleder meg til å få venninnebesøk!! Jippi!!! Da må jeg kanskje benytte muligheten til å være litt turist i Libanon også, for frem til nå har jeg i grunn ikke fått med meg så mange andre attraksjoner enn Byblos og de eldgamle ruinene i Baalbek. Og, nå må jeg skynde meg å skrive ønskeliste fra Norge. Selv om man får tak i det meste av det man trenger her er det likevel en del saker og ting jeg begynner å savne her nede. Melkesjokolade så klart, men også små ting som grovt mel (!) og jerntabletter som ikke er rosa på farge..

Godt nyttår!

Hei der. Beklager at jeg har neglisjert bloggen min fullstendig. Nå er jeg tilbake, jeg lover. Det har skjedd mye siden sist. En av de flotteste opplevelsene var å komme hjem til Norge til jul. Det var rett og slett bare herlig å tilbringe nesten to uker sammen med mine kjære, etter å ha vært i helt fremmede omgivelser i 3 måneder. Julen ville naturligvis ikke blitt den samme uten familien. Og mammas fantastiske fylte kalkun og pappas saftige pinnekjøtt… Mm! Og, tenk dere, jeg som kanskje alltid har vært litt ekstra sensitiv for forurensning og giftstoffer, vel fremme i hovedstaden måtte jeg ta et dypt åndedrag og uttrykke min begeistring over den friske ”fjelluften” i Oslo sentrum. Det ville jeg vel aldri trodd skulle skje noen gang, så gjett om ting kan forandre seg! Etter et kappløp med tiden for å rekke å hilse og klemme på familie og venner på to steder i landet, reiste jeg lykkelig tilbake til Libanon. Nyttårsaften feiret jeg sammen med gode venner på et koselig hotell oppe i den libanesiske fjellheimen, langt unna billige nyttårsraketter og fulle sjåfører. Nyttårsaften ble for øvrig feiret to ganger i landet. Etter muslimsk regning gikk vi nemlig inn i år 1429 den 9. januar. Libanon er spesielt på den måten at flere religioner er representert på den offentlige helligdagskalenderen. Noe som nå og da resulterer i en plutselig fridag på grunn av en bevegelig helligdag jeg tidligere ikke har hørt om.

Over til noe mindre hyggelig. Min første januarmåned i Libanon har vært kald og våt, og sørgelig nok preget av dødelige bombeattentater og opptøyer. Forrige fredag tok nok en bilbombe mange liv, og det som angivelig skulle være en fredelig demonstrasjon mot landets elektrisitetsproblemer utviklet seg søndag kveld til nye blodige opptøyer. Situasjonen er mer spent enn på lenge, og mange er tydelig redde og urolige for hvordan den nå vil utvikle seg, selv om man gjerne ikke snakker for mye om det. Libaneserne er trøtte og leie av all volden og usikkerheten, og vil bare leve livene sine i fred og ro. Det er ikke vanskelig å forstå. Enda jeg bare har bodd her i litt over 4 måneder kjenner jeg selv godt til stresset, oppgittheten, redselen og sinnet som kommer av den konstant spente situasjonen og de stadige attentatene. Noen dager har det hele blitt litt for mye å skulle takle på egen hånd, og i slike stunder er min kjære Trude ekstra god å ha.

En nydelig dag!

Ah, etter regn kommer friskere luft og klar himmel. Skjønt! I dag stod jeg opp tiidlig for å kjøre min kjære ”kone” (Trude) til flyplassen. 05:30 ringte vekkerklokken. Litt i tidligste laget kanskje, men hva gjør man vel ikke for sine kjære? Etter å ha tilbrakt hver eneste dag sammen i tre måneder, blir det rart å ikke se Trude på tre uker. Men det er sikkert sunt for forholdet vårt at vi får litt tid til å savne hverandre. Nå har jeg fire dager ”alene” i Beirut foran meg, og vips så er også jeg hjemme i Norge sammen med familien min. Som jeg gleder meg!! Lørdag er forresten arbeidsdag i Libanon, så etter flyplassoppdraget i dag tidlig bar det på kontoret for å utføre dagens oppgaver. Siden jeg reiser på mandag syns jeg det var på sin plass å spre litt juleglede til ansatte og frivillige, så jeg vartet like godt opp med stearinlys og norsk kavring og brunost. En kulinarisk (?) opplevelse som ble godt mottatt. På vei hjem fra jobb stakk jeg innom en brukthandel som drives av en utrolig hyggelig, godt voksen herre. Vi pratet om løst og fast, og takk for sist, og egentlig stakk jeg innom for å høre om han hadde en gammel gitar å selge. Det hadde han ikke, men jeg fikk like godt låne med meg hjem hans egen gitar. Han syns det passet seg bra siden jeg nå var alene i huset, og hadde god tid til å spille. Han viste meg et gammelt og gulnet programblad fra en gitarkonsert han hadde gjort på det amerikanske universitetet i byen i 1957, og fortalte om hvordan han begynte å spille gitar i sine yngre dager. For en fantastisk hyggelig mann! Nærmes forfjamset av glede og takknemlighet vandret jeg videre hjemover, med en godt innspilt gitar i den ene hånden, og en nydelig rød stilkblomst til 3 kr fra forhandleren på hjørnet i den andre. I kveld skal jeg på besøk til noen venner og spise kylling og kose meg enda mer. For en herlig dag!

Stormfulle dager i vente

Hjelp! I natt lynte og tordnet det igjen så kraftig at jeg trodde hele bygningen skulle falle sammen. Ryktet sier at tre dager med storm venter oss. Det tror jeg så gjerne. I går blåste ett av vindusglassene på kjøkkenet av hengslene og ble liggende i tusen knas på gulvet, noe som var mulig fordi vi ikke har vanlige lukkbare vinduer, men heller en slags persienneordning i glass. Ganske sjarmerende i grunn, men jeg innrømmer at jeg er litt skepstisk til hvordan dette vil bidra til å holde kulden ute i vinter. Jeg får ta med en ekstra ullgenser tilbake fra Norge i romjula, så går det sikkert helt fint. Tre dager med storm betyr gjerne tre dager uten internett (vi har endelig fått installert nett hjemme – hurra!), og muligens også uten strøm, men det bekymrer meg ikke noe særlig siden jeg skal bruke hele lørdag og søndag på workshop tusen og noen meter over havet. (Og der blir det helt sikkert snø!! :)) Regler i krig-programmet til Libanon Røde Kors Ungdom skal prøve ut nye aktiviteter til sin interne opplæring i helga, og jeg skal blant annet være med og fasilitere semirollespillet Raw War. Da skal de frivillige få være utendørs og "krige”, utstyrt med krigsmaling og kostymer. Og jeg skal lage engler i snøen:) Dette blir garantert kjempegøy!!

Desember

Det begynner å bli kaldere ute nå, og det er tydelig at vinteren straks vil banke på døren. På et oppdrag et stykke utenfor hovedstaden oppdaget jeg nylig til min store overraskelse et av de sikreste vårtegnene vi har i Norge. En hestehov! Det er med andre ord ingen typisk norsk vinter jeg har i vente, kanskje heller en slags blanding av vår og høst. I alle fall i hovedstaden, hvor det ikke er vanlig med snøfall. Men, husene her er ikke så veldig godt isolerte, og når temperaturen kryper ned til 12-13 grader og regnet høljer ned, kjenner jeg meg utrolig takknemlig for at jeg lot ullundertøyet og bestemors lester få ta opp plass i kofferten. Oppe i fjellene har imidlertid den første snøen allerede lagt seg, og der holdes kulden ute av hjemmene ved hjelp av parafin- og vedovner i de fleste rom.

For noen dager siden begynte Beirut sånn smått å pynte opp gatene til jul. Lysarrangementene lyser beskjedent opp enkelte busker, vinduer og gatekryss, og i butikkhyllene har det dukket opp en del røde og gullfargede nisser, stjerner og andre typiske juleting. Det slår meg plutselig at det jo er desember allerede! I motsetning til hjemme finner man ikke julemarsipanen på utstilling allerede i oktober i Beirut, og her kan kanskje en del av grunnen være til at dette åpenlyse faktum frem til nå har gått meg hus forbi. Det er jo faktisk ikke lenge til jul! Jeg har bestemt meg for å reise hjem for å feire høytiden i Norge, noe jeg gleder meg veldig til. Det hadde utvilsomt vært spesielt å oppleve den libanesiske feiringen, men det får så være. Høytider tilbringes jo best sammen med dem man er aller mest glad i, og det akter jeg å gjøre også i år. Jeg savner nemlig familien min masse.