En nydelig dag!

Ah, etter regn kommer friskere luft og klar himmel. Skjønt! I dag stod jeg opp tiidlig for å kjøre min kjære ”kone” (Trude) til flyplassen. 05:30 ringte vekkerklokken. Litt i tidligste laget kanskje, men hva gjør man vel ikke for sine kjære? Etter å ha tilbrakt hver eneste dag sammen i tre måneder, blir det rart å ikke se Trude på tre uker. Men det er sikkert sunt for forholdet vårt at vi får litt tid til å savne hverandre. Nå har jeg fire dager ”alene” i Beirut foran meg, og vips så er også jeg hjemme i Norge sammen med familien min. Som jeg gleder meg!! Lørdag er forresten arbeidsdag i Libanon, så etter flyplassoppdraget i dag tidlig bar det på kontoret for å utføre dagens oppgaver. Siden jeg reiser på mandag syns jeg det var på sin plass å spre litt juleglede til ansatte og frivillige, så jeg vartet like godt opp med stearinlys og norsk kavring og brunost. En kulinarisk (?) opplevelse som ble godt mottatt. På vei hjem fra jobb stakk jeg innom en brukthandel som drives av en utrolig hyggelig, godt voksen herre. Vi pratet om løst og fast, og takk for sist, og egentlig stakk jeg innom for å høre om han hadde en gammel gitar å selge. Det hadde han ikke, men jeg fikk like godt låne med meg hjem hans egen gitar. Han syns det passet seg bra siden jeg nå var alene i huset, og hadde god tid til å spille. Han viste meg et gammelt og gulnet programblad fra en gitarkonsert han hadde gjort på det amerikanske universitetet i byen i 1957, og fortalte om hvordan han begynte å spille gitar i sine yngre dager. For en fantastisk hyggelig mann! Nærmes forfjamset av glede og takknemlighet vandret jeg videre hjemover, med en godt innspilt gitar i den ene hånden, og en nydelig rød stilkblomst til 3 kr fra forhandleren på hjørnet i den andre. I kveld skal jeg på besøk til noen venner og spise kylling og kose meg enda mer. For en herlig dag!

Stormfulle dager i vente

Hjelp! I natt lynte og tordnet det igjen så kraftig at jeg trodde hele bygningen skulle falle sammen. Ryktet sier at tre dager med storm venter oss. Det tror jeg så gjerne. I går blåste ett av vindusglassene på kjøkkenet av hengslene og ble liggende i tusen knas på gulvet, noe som var mulig fordi vi ikke har vanlige lukkbare vinduer, men heller en slags persienneordning i glass. Ganske sjarmerende i grunn, men jeg innrømmer at jeg er litt skepstisk til hvordan dette vil bidra til å holde kulden ute i vinter. Jeg får ta med en ekstra ullgenser tilbake fra Norge i romjula, så går det sikkert helt fint. Tre dager med storm betyr gjerne tre dager uten internett (vi har endelig fått installert nett hjemme – hurra!), og muligens også uten strøm, men det bekymrer meg ikke noe særlig siden jeg skal bruke hele lørdag og søndag på workshop tusen og noen meter over havet. (Og der blir det helt sikkert snø!! :)) Regler i krig-programmet til Libanon Røde Kors Ungdom skal prøve ut nye aktiviteter til sin interne opplæring i helga, og jeg skal blant annet være med og fasilitere semirollespillet Raw War. Da skal de frivillige få være utendørs og "krige”, utstyrt med krigsmaling og kostymer. Og jeg skal lage engler i snøen:) Dette blir garantert kjempegøy!!

Desember

Det begynner å bli kaldere ute nå, og det er tydelig at vinteren straks vil banke på døren. På et oppdrag et stykke utenfor hovedstaden oppdaget jeg nylig til min store overraskelse et av de sikreste vårtegnene vi har i Norge. En hestehov! Det er med andre ord ingen typisk norsk vinter jeg har i vente, kanskje heller en slags blanding av vår og høst. I alle fall i hovedstaden, hvor det ikke er vanlig med snøfall. Men, husene her er ikke så veldig godt isolerte, og når temperaturen kryper ned til 12-13 grader og regnet høljer ned, kjenner jeg meg utrolig takknemlig for at jeg lot ullundertøyet og bestemors lester få ta opp plass i kofferten. Oppe i fjellene har imidlertid den første snøen allerede lagt seg, og der holdes kulden ute av hjemmene ved hjelp av parafin- og vedovner i de fleste rom.

For noen dager siden begynte Beirut sånn smått å pynte opp gatene til jul. Lysarrangementene lyser beskjedent opp enkelte busker, vinduer og gatekryss, og i butikkhyllene har det dukket opp en del røde og gullfargede nisser, stjerner og andre typiske juleting. Det slår meg plutselig at det jo er desember allerede! I motsetning til hjemme finner man ikke julemarsipanen på utstilling allerede i oktober i Beirut, og her kan kanskje en del av grunnen være til at dette åpenlyse faktum frem til nå har gått meg hus forbi. Det er jo faktisk ikke lenge til jul! Jeg har bestemt meg for å reise hjem for å feire høytiden i Norge, noe jeg gleder meg veldig til. Det hadde utvilsomt vært spesielt å oppleve den libanesiske feiringen, men det får så være. Høytider tilbringes jo best sammen med dem man er aller mest glad i, og det akter jeg å gjøre også i år. Jeg savner nemlig familien min masse.