Desember

Det begynner å bli kaldere ute nå, og det er tydelig at vinteren straks vil banke på døren. På et oppdrag et stykke utenfor hovedstaden oppdaget jeg nylig til min store overraskelse et av de sikreste vårtegnene vi har i Norge. En hestehov! Det er med andre ord ingen typisk norsk vinter jeg har i vente, kanskje heller en slags blanding av vår og høst. I alle fall i hovedstaden, hvor det ikke er vanlig med snøfall. Men, husene her er ikke så veldig godt isolerte, og når temperaturen kryper ned til 12-13 grader og regnet høljer ned, kjenner jeg meg utrolig takknemlig for at jeg lot ullundertøyet og bestemors lester få ta opp plass i kofferten. Oppe i fjellene har imidlertid den første snøen allerede lagt seg, og der holdes kulden ute av hjemmene ved hjelp av parafin- og vedovner i de fleste rom.

For noen dager siden begynte Beirut sånn smått å pynte opp gatene til jul. Lysarrangementene lyser beskjedent opp enkelte busker, vinduer og gatekryss, og i butikkhyllene har det dukket opp en del røde og gullfargede nisser, stjerner og andre typiske juleting. Det slår meg plutselig at det jo er desember allerede! I motsetning til hjemme finner man ikke julemarsipanen på utstilling allerede i oktober i Beirut, og her kan kanskje en del av grunnen være til at dette åpenlyse faktum frem til nå har gått meg hus forbi. Det er jo faktisk ikke lenge til jul! Jeg har bestemt meg for å reise hjem for å feire høytiden i Norge, noe jeg gleder meg veldig til. Det hadde utvilsomt vært spesielt å oppleve den libanesiske feiringen, men det får så være. Høytider tilbringes jo best sammen med dem man er aller mest glad i, og det akter jeg å gjøre også i år. Jeg savner nemlig familien min masse.