torsdag 22. november 2007

Uavhengighetsdagen


22. november 1943 fikk Libanon sin uavhengighet, etter å ha vært under fransk styre siden opprettelsen i 1920. I dag, 64 år senere er det påfallende stille i Beiruts gater, sammenlignet med den norske feiringen jeg er vant til hjemme. Jeg ser heller ingen flere libanesiske flagg enn det jeg gjør på en hvilken som helst vanlig dag. Normalt sett markeres dagen her nede med store offentlige militærparader, flagg, fyrverkeri og masse glade mennesker i gatene. I dag var det imidlertid ingen oppfølging av denne tradisjonen. Tilnærmet politisk vakuum og presidentvalg er det som opptar folk nå om dagen, og mange føler vel at akkurat nå ikke er den riktige tiden for den helt store feiringen. Morgendagens parlamentariske møte ble i kveld på nytt annonsert utsatt, og det er høyst usikkert hva som nå vil skje.

Valget på ny president foregår slik: Presidenten velges for en 6 års-periode av nasjonalforsamlingen. Forrige valg ble gjennomført i 1998, og sittende president Emile Lahoud skulle dermed egentlig gått av i 2004, men han fikk forlenget sin periode med tre år. Etter libanesisk grunnlov skal presidenten være kristen maronitt, statsministeren sunni muslim, og lederen av nasjonalforsamlingen shia muslim. Statsministeren utpekes av presidenten, i samråd med nasjonalforsamlingen, og kabinettet velges av statsministeren, i samråd med presidenten og medlemmer av nasjonalforsamlingen.

(Kilde: CIA World Factbook.)

1 kommentar:

Linda sa...

Gratulere med dagen til det Libanesiske folk, selv om det nok er mere bekymring enn glede som råder i den enkeltes heim om dagen.
For folket sin del ønsker jeg en trygg, stabil og funksjonell politisk løsning velkommen kjapt.
Med erfaringene fra 1975 friskt i minne,håper og tror jeg alle parter ønsker å unngå en lignende tilstand.

Du skriver fortsatt utmerket, og det varmer i sjelen å se ditt varme og vakre smil.
Vi gleder oss inderlig til å få deg hjem til jul.
Glad i deg, varme klemmer fra mamma og christina m.(og alle hunden)