Kajsanmin på besøk!!

Åh, hvor skal jeg begynne? For en herlig og opplevelsesrik uke dette har vært!! Forrige lørdags natt landet min elskede Kajsa Liisa på Hariri Airport, og etter to timer venting hadde vi en tårevåt og lykkelig gjenforening midt blant trøtte og glade libanesiske ansikter, familieforsamlinger, og metervis med kofferter og stiletthæler. Det var lett å skille henne fra mengden der hun kom gående i hettegenser, gode sko og med en praktisk liten koffert og ryggsekk. Det var så utrolig godt å klemme min superdupervenninne igjen!! Tenk at hun kom på besøk til meg, til tross for advarsler fra UD og alle ting. Så herlig, nå deler vi både cubanske og libanesiske minner.. Vel hjemme kunne en fornøyd Kajsa (og enda mer fornøyd Camilla) dra frem 8 kg (!) Freia og Nidar sjokolade fra den lille kofferten, og 2 kg bøker. Alle disse kiloene kun til meg. Snakk om å pakke med stil, haha! Søndag morgen kjørte vi nordover og rett til sjøen med mine venner Joe og Paul, og Kajsa fikk tatt årets første svømmetak i Middelhavet. Direkte varmt var det på ingen måte, men for to nordkvinner er 17-18 grader både akseptabel, og til og med ganske deilig badetemperatur. Etter badeseansen gjorde vi klar grillen og forberedte kjøtt og grønnsaker på ekte libanesisk vis, og solen tittet også frem for å ære det flotte besøket fra nord. Nydelig! En myk og behagelig start på Kajsas libanesiske opplevelse. Med unntak av en fyr i Speedo badebukse som kom og la seg ned rett ved siden av oss, og viste frem noen merkelige akrobatiske yogaøvelser, og en familie som hadde piknik et stykke unna, hadde vi stedet for oss selv. Speedo forsvant heldigvis kjapt da han innså at vi ikke lot oss imponere det minste av hans opptreden, men vi fikk oss i alle fall en god latter. Salig av sol og sjøliv overnattet vi på et innleid strandhus, og måtte så stå opp grytidlig for å unngå den tette og utrolig trege ”rush”-trafikken tilbake til Beirut. En reise som normalt tar en halvtime kan ta to timer hvis man feilberegner avreisetidspunkt, så hvorfor man kaller det rushtrafikk er i grunn litt merkelig.. vi klarte det i hvert fall på en time denne dagen. Mandag, tirsdag og onsdag var jeg på jobb på kontoret, og stakkars Kajsa fikk dermed også erfare hvordan det er å sitte hjemme i leiligheten i Hamra. Det har jo vært en viktig del av min libanesiske opplevelse, særlig når den politiske situasjonen har vært mer ustabil enn vanlig. Kjedelig, men sånn er det å være ungdomsdelegat noen ganger. Men nå er jo arbeidsdagene mine relativt korte siden jeg også jobber på lørdagene, så helt forlatt ble hun da ikke. Innen onsdag fikk vi møtt noen av vennene mine, studert det libanesiske trafikkbildet, tuslet litt rundt og sett oss om i nabolaget, besøkt Blue Note Café (det eldste og beste jazzstedet i byen), Barometre (et gammelt venstreorientert lite sted med hyggelig betjening, uteservering, orientalsk musikk og libanesisk meny) og Casa de Pasta, en bitteliten italiensk restaurant med Bob Marley på høyttalerne og herlig silkemyk ravioli. Vi har også spasert langs den flotte strandpromenaden, fnist litt av alle parene som sitter og flørter i bilene, og posert foran drive by-kafeen Uncle Deek.

..fortsettelse følger..