Leila og Kajsa på besøk – del 3 – Camilla er turist og jentene på tur!

Det tok ikke mange timene før Leila hadde funnet frem sin faste og uunnværlige følgesvenn, Mr. Lonely Planet, og hun kunne dermed guide meg rundt til alle de beste shoppingstedene og kafeene i hovedstaden som jeg til da ikke hadde tatt meg tid til å utforske. En stor skam vil kanskje noen mene, at jeg bor i Beirut, et mekka for handleglade og over middels mote- og skjønnhetsinteresserte, uten å ha gjort meg kjent verken mellom butikkhyller eller hudpleiebenker. Men det får så være, jeg har vært opptatt med andre ting. Nå ble det imidlertid full fart på sakene, og med en ekspertshopper ved min side fikk jeg i løpet av Leilas opphold ordnet ny garderobe på et blunk. Jeg har også fått testet ut massasjebehandling på skjønnhetssalong, og Kajsa og jeg dro til frisøren for å fikse klipp og ”brushing” til en billig penge. Sistnevnte er et usedvanlig populært konsept blant landets kvinner, koster knappe 20 kr, og går ut på føning, rulling, tupering og spraying av håret. Du kan tro vi ble bra lekre! Selv om Libanon har mye å by på benyttet jeg også sjansen mens mine venninner var her til å reise en tur til Syria, det er tross alt ikke lange turen, og ryktene ville ha det til at vi ville få det gøy der. Som sagt som gjort. Fredag morgen kom en Damaskus Taxi og hentet oss utenfor leiligheten, og vi dro alle sammen, inkl romkamerat Trude, på oppdagelsesferd til nabolandet. Turen gikk knirkefritt, til tross for at sjåføren ikke kunne et eneste ord engelsk. Det var bare fint å få praktisert litt arabisk igjen etter at språkbudsjettet tok slutt allerede i desember, og som alltid viser det seg at man kan mer enn det man tror. Damaskus kunne by på en langt mer orientalsk opplevelse enn det jeg har klart å oppdrive i Libanon, med sine hundrevis av små boder av tepper og skjerf, te, søtsaker og krydderier mellom eldgamle og vakre steinbygninger. Kvinnene er i større grad tildekte og færre mennesker snakker engelsk, eller fransk for den saks skyld, her enn i Beirut. Damaskus er også delvis tildekket av støv på grunn av ørkensanden som vinden tar med seg, og jeg oppdaget plutselig den funksjonelle verdien av skjerf rundt hode og ansikt. Ingen tur til Syria uten å besøke et hammam (les: arabisk bad), og før vi ante ordet av det smatt erfarne Leila inn mellom to gardiner fra gata, og ropte fra innsiden at det bare var å følge på! Innenfor gardinene satt en haug med nakne kvinner og røykte, pratet og vasket seg om hverandre. Ingen rom for blyghet her i gården! Vi hadde dårlig tid, bare én time til mennene skulle få slippe til, så det var bare å komme seg ut av klærne og inn i badet! Herfra ble jeg beordret ned på gulvet av en kvinne med vaskebøtte og såpe, og så ble jeg effektivt skrubbet fra topp til tå. En ny opplevelse på godt og vondt, og en time senere stod i igjen på gata, nyskrubbede og rene, med en stk blødende pupp, en forsvunnet bh og en god historie.. (detaljer kan oppgis ved spesiell etterspørsel) I en av verdens eldste byer er det selvsagt mange ting å se, og det store markedet, eller souk som det heter, er et must å få med seg. Herfra fikk vi med oss hver våre flotte bord, skjerf, krydderier og andre godsaker. Det ble også tid til besøk i en av de berømte iskremsjappene, moskévandring og en utsiktstur opp til nærmeste fjelltopp. Vel hjemme i Beirut (og det var godt å komme ”hjem” igjen!) nærmet det seg tiden for Kajsas avreise. Etter flere mislykkede forsøk på å utsette returen, måtte jeg atter en gang be om tillatelse til å bevege meg på den mindre trygge strekningen til flyplassen, som nemlig gjerne er den som først blir røyklagt av brennende dekk og demonstrasjoner når noe skjer. Vår siste kveld sammen feiret på en koselig meksikansk restaurant, før vi foreviget den triste avskjeden på film på flyplassen. Igjen midt på natta, og igjen hadde jeg libanesisk ”støttekontakt” som følge. Savner deg Kajsan min!