Generalstreik og vaepnede sammenstot i Beirut

- Etter to maaneder med forholdsvis rolige tilstander har situasjonen i Libanon forverret seg kraftig de siste to dagene, og det hele er svaert skremmende. I gaar var det streik, og det meste av offentlige saa vel som private instanser har siden da holdt sine dorer lukket, samtidig som at sivilbefolkningen passer paa aa holde seg mest mulig innendors. Demonstrasjoner mot den stadig mer kritiske okonomiske situasjonen i landet har forlopt med flere voldshandlinger, brenning av dekk, avsperrede veier, skyting og bombeangrep, og all luftferdsel inn og ut av landet er stanset. I dette oyeblikk paagaar det kamper i flere av hovedstadens nabolag, og andre deler av landet er samtidig rammet av lignende hendelser. Ulike politiske fraksjoner har paa ny tatt til vaapen, og befolkningen er tydelig preget av frykt for hva som venter. Matvareforretningen paa hjornet var i formiddag overfylt av mennesker som i likhet med meg selv ville hamstre inn nok mat og drikke til aa kunne holde seg innenfor hjemmets nogenlunde trygge vegger noen dager fremover. Sjelden har jeg sett butikkhyllene her saa tomme for elementaere varer som vann, kjott og brod. Siden februar har jeg og min kollega hatt relativt stor bevegelsesfrihet, men naa har vi paa ny faatt portforbud inntil videre, og igjen kjenner jeg hvordan den spente situasjonen paavirker baade kropp og sjel. Naa vet jeg litt mer om hva virkelig stress er. Det er ikke saa farlig med meg selv; jeg blir tatt godt vare paa av Rode Kors, og dersom situasjonen krever det vil jeg bli evakuert ut av landet. Hele min familie er dessuten trygt hjemme i Norge. (Heldigvis, for det er nemlig bare noen dager siden de var her paa besok.) Jeg er mer bekymret for mine libanesiske venner og kjente, som ikke har andre muligheter enn aa gjemme seg i fjellene, eller samle sine kjaere i husenes kjellere i tilfelle det verst tenkelige skulle skje. Jeg haaper imidlertid at vi veldig snart kan mote hverandre paa gata igjen med senkede skuldre og gode nyheter, og det verst tenkelige bare forblir i min fantasi. Inch allah.